Livet videre...

Ja for det går videre, det kommer alltid en ny dag, så da kan man velge at det skal bli en bra dag eller dårlig. Jeg har bestemt meg for at de aller fleste dagene skal blir bra. Jeg har bestemt meg for å leve nå og gjøre det beste ut av det jeg har her og nå. Og akkurat nå er det ikke mye MEN når det er sagt setter jeg utrolig pris på det jeg har, takknemlig for 3 skjønne gutter, takknemlig for nytt bekjentskap, takknemlig for tak over hodet, takknemlig for gode venner. Så med andre ord jeg har mye, jeg er faktisk rik og alt kunne vært så mye verre. 

De siste årene med det jeg har gått igjennom, prosessen og det jeg har møtt på min vei føler jeg at jeg har lært utrolig mye. En stor prosess med å bli kjent med meg selv igjen, hvem er jeg egentlig? Å starte en slik indre reise for å bli kjent med meg selv og føle etter på virkelig hvem jeg er, er noe av det viktigste jeg har gjort, for vi er mye mer enn hva vi tror. Det har vært viktig i forhold til å gå videre og nå har jeg har bestemt meg at jeg ikke vil gjøre noe mer ting som går i konflikt med mitt hjerte.

Jeg er en handler det vil si at jeg er spontan og jeg følger drømmer og tar hurtige valg, alt for mye. Det skal jeg slutte med, ikke å følge drømmer men stoppe opp litt mer, tenke etter før valgene taes. Fordi jeg ha gjort ting jeg kommer til å angre på i ettertid og det har blitt så mye verre enn det det har behøvd å bli, bare med å ta to skritt tilbake og tenke etter først er viktig. For en ting er hva jeg tenker men det behøver ikke være det riktige i det minuttet. Hjernen vår fungerer ikke slik, jeg tror jo mer vi forstår hjernen vår og tankegangen desto mer overraska blir vi. Hjernen vår er jo egentlig et lite univers og et filter. Og hva vi putter inn er jo vår opplevelse av verden, og den trigger følelser og tanker når vi blir utsatt for stimuli og informasjon. Derfor mener jeg at det er sundt å fylle hjernen vår med sundt, sant, nyttig og positiv informasjon. Desverre funker det ikke alltid sånn for vi mennesker er flinke til å rotte oss sammen og mot hverandre for småting. Derfor er det godt å fylle hverdagen med riktige venner, hobby og masse glede. 

Jeg bruker naturen mye og det er for meg terapi, sunt og godt. Jeg trenger ikke andre til å fortelle meg hva jeg skal tro på eller hvordan jeg skal leve eller skape et riktig liv for meg og mine. Det som er riktig for meg kan være feil for andre. Men ingen av delene er feil måte å leve på, men riktig for hver enkelt individ, vi er alle forskjellige. Det handler om aksept, aksepter og godta hver enkelt person for dem de er. Jeg tenker det er viktig å ha egne meninger og ikke lene seg på andre for å forme sitt liv, tenk selv og ta ditt eget sinn og tanker til hjertet, bli mer bevisst, det har jeg blitt. Jeg er mer klar over hva som påvirker meg og hvorfor og hvilket nettverk jeg har rundt meg. Er det mennesker som trekker meg ned eller opp? Er det mennesker som hjelper meg eller presser meg til å tro på ting og i en retning jeg egentlig ikke vil gå? Det betyr ikke at jeg skal stoppe å lytte til andre men sette mer kritiske spørsmål til informasjonen jeg mottar. 

Jeg vil leve et langt og optimalt liv, full av energi og lykke, men ikke hver dag for livet går opp og ned, men jeg vil ha en balanse i hverdagen og da må jeg skape nye handlinger og nye vaner. Ting som gir meg positivitet og glede uavhengig av hva jeg har opplevd tidligere. Det sies jo at de 7 første årene av våre liv er det som former oss til den personen vi er i dag, men jeg tror vi kan bryte det mønsteret og starte med nye positive handlinger. Roma er ikke bygd på en dag, det å gjøre noe nytt eller nye vaner tar tid man må starte en plass og bruke måneder på det. Gjør en forandring og det som hjelper akkurat deg. Start et sted og med noe som du kan bygge på med følelser, bruk fantasi og drømmer, så lenge det er genuine følelser så kan du bygge på dem og skape noe fantastisk i livet ditt, tro meg. En drøm du har hatt lenge kanskje, drømmer er til for å oppfylles og ingenting er umulig. Fantasi og drømmer er viktigere enn kunnskap. Lytt til musikk som stimulerer deg, lytt til mennesker som gir deg glede og utfordrer deg. Kutt ut dårlige vaner og negative mennesker. 

Finn barnet i deg, les en god bok og bli bedre kjent med deg selv.

Det med at vi skal være så sykt gode, perfekte å best i alt, den hesten har jeg hoppet av for lengst og det er jeg utrolig glad for. Jeg føler at vi mennesker jobber hele tiden for å være på toppen, toppen av hierarkiet, da er vi best liksom. Du skal ikke være noe dårligere enn naboen og alt blir en konkurranse med sjalusi og drama. Nei takk, jeg konsentrerer meg om hva jeg vil, men dessverre kommer dette tidlig inn i livet også med det at enkelte mennesker vil fremstå bedre enn deg. Det kan jeg huske helt tilbake til barneskolen der ble jeg veldig tidlig bevist på hvem som var sterke både fysisk og psykisk, hvem var skoleflink, hvem var mer populær, den pene, de rike, mobbing osv osv. Som voksne kan vi ta opp denne kampen men ikke som barn. Det handler mye om oppmerksomhet, oppmerksomhet og trygghet det er jo det som gir oss velvære og får oss til å føle oss bra og godtatt og da er vi bedre rustet i kampen mot tilværelsen. Vi mennesker trenger trygghet enten om det er fra venner eller kjæreste. Livet er virkelig ikke for pyser.

Raushet handler om å strekke ut en hånd og være der for andre. Jeg elsker å hjelpe andre, så mye at jeg ofte glemmer meg selv opp i det hele. Jeg har satt andre foran meg selv mange ganger og gjort mange feil, men igjen er det feil eller er det humper som jeg kan takle på veien? For jeg vil heller vise raushet, det handler om å gi noe uten å forvente noe tilbake. Og det trenger ikke være en gave, det kan være en melding eller en liten ting, uansett hva du gir uten å få noe tilbake er det den personen som får takknemlig og blir glad. Det finnes ikke noe bedre enn å gjøre andre glad. Raushet handler om å akseptere at vi er ulike, at vi ikke er perfekte og gi rom for andres ulikheter. Strekk ut en hånd og vær der, vær en venn også for deg selv! Ikke glem deg selv, på tunge dager er det kanskje vanskelig men glem aldri at du er god nok og verdifull akkurat slik du er. Du trenger ikke alltid presentere men bare være...

Den store kjærligheten, hva er egentlig det? Finnes den rette og hvordan vet man i såfall at man har funnet den? For meg så handler det mye om kjemi, og at man blir bedre kjent over tid. Jeg er jo en evig romantiker og har tro på den store kjærligheten og det å elske hverandre gjennom godt og vondt, det tenker jeg å ikke tro mindre på bare fordi jeg har skilt meg. Hvis man har lyst å treffe den rette handler det mye om hvordan man går inn i ting selv, om man starter med å ha troa og virkelig se på det som "den rette" og være seg selv har man mulighet for å oppleve den store kjærligheten. Viktigste er å gi tillit, stole på og være gode mot hverandre, bygge opp et godt vennskap og være nogenlunde like men samtidig også ulike, da tenker jeg at man har kommet langt på veien i et deilig forhold.

Me&you mot resten av verden liksom. Jeg heier på kjærligheten.

Jeg åpnet bloggen og fikk et press på å skrive, jeg måtte levere og da bare stoppet alt opp, men nå når jeg slapper av flyter tankene mere fritt. Jeg skriver & deler når jeg er klar for det.

Ha en fin torsdag 

Klem Siv 

Starten...

Sitter på flyet og en stressa ung flyvert står rett ved siden av meg, han viser sikkerheten på flyet. Han peker framover, til siden, bakover og på nødutgangene. Han tar på seg redningsvesten og masken. Fy Flaten er det livet mitt han viser til, mangler bare turbulensen nå så tror jeg vi oppsummerer mine siste år. Hvor skal jeg begynne ....

Drømmer....
Hva får oss mennesker til å drømme? Er det en flukt fra virkeligheten, eller er det et forsøk på et kart som viser hvilken vei vi ønsker å gå? Noen drømmer er store, noen er små og noen vanskeligere enn andre. Og hvor langt går man for å få hjelp til det man drømmer om? Og har man mot til å oppfylle dem? Jeg er en drømmer.....er jeg da utenfor fordi jeg ikke lever et A4 liv? Jeg følger mine drømmer, og det er som om jeg står utenfor å ser på all galskapen, ser på alle de som går rundt som noen roboter og gjør ting de egentlig ikke må, for det er faktisk ikke noe vi MÅ gjøre i livet. Eneste vi trenger å gjøre er å sørge for at vi har det bra. Definisjonen på bra er ulik for oss alle. Jeg har det bra når mine aller nærmeste har det bra, nå mine barn.
Ofte får jeg høre; fytti du er tøff, skulle ønske jeg turde det. Det er hyggelig å høre men det å være tøff har sine sårbare sider det også, det er ikke bare bare å hoppe ut av tryggheten, uansett hvor mye man skriker etter det ... i drømmene. Men jeg har gjort det, og jeg er stolt, og jeg står fortsatt oppreist. Har du drømmer, så følg dem! Vi lever kun en gang, jobb med din selvfølelse og selvtillit, bygg opp tiltro til deg selv slik at du tør. Jeg heier på deg.
Og husk dine drømmer er dine, de er ikke der for å tilfredsstille andre. Drit i hva andre mener eller tror, noen mennesker mener rett og slett for mye, støtt deg på de med gode ord og varmt hjerte.
Følg drømmen ikke strømmen...

Hjerte vårt ....
Hvor sterke er vi til å takle og kjenne etter det vi føler innerst inne! Hvor ofte kjenner vi etter hva vi føler i hjertet?! Alt for lite, vi går rundt og klamrer oss fast i det såkalte livet. Vi støter stadig på utfordringer, noen hardere enn andre. Men jeg tenker så lenge jeg får beholde livet, er frisk og rask og ikke mister en av mine nærmeste. Da er jeg faktisk heldig, da kan jeg faktisk takle det, for jeg kan komme meg opp av de dype dalene igjen. Jeg kan gråte og så smile igjen, for jeg kan se rundt meg, jeg kan klemme mine barn, lytte til pusten når de sover. Men hva med de som får slike vonde beskjeder, de som mister sine kjære eller blir syke. Kommer de seg opp igjen? Klarer de å stå opp hver dag tross av alle smertene, har de noen å snakke med? Føler de seg forstått? Den sorgen må være altoppslukende, et evig sort hull man aldri kommer seg helt ut av. Det er viktig å huske på at det ikke er farlig å være lei seg, ikke være redd for å kjenne på sorgen! Den er der for en grunn, og om man ikke kjenner på den eller bare undertrykker den vil den slå tilbake i dobbel styrke senere i livet vil jeg tro. Noe av det modigste vi gjør er å kjenne på sorgen, det er sykt vondt og det er tøft når det står på tro meg! Men ingenting varer evig! Selv sorg vil avta, men man må bruke den tiden man trenger, og gråt masse, la tårene renne.

Sorg....
Jeg føler jeg har gått igjennom en prosess, en reise som har vært en opplevelse jeg ikke kunne vært foruten! Er ikke det rart når det har vært så vondt!? Men jeg føler jeg kommer sterkere ut av det, alt det jeg har taklet. Jeg har hatt mennesker som har gjort så stygge ting ut av tilfredsstillelse for seg selv. Falske rykter er satt ut, snakking bak ryggen min, misunnelse, telefoner er ringt, mitt privatliv er blitt angrepet. Jeg fikk en stor sorg, en stor redsel som førte til ulike typer sorg alt fra benektelse, sinne, depresjon og til slutt aksept. Jeg har forsonet meg med det som har skjedd, og jeg lot meg ikke knekke. Jeg kaller slike mennesker dumme, den dumme ondskapen. Det er mennesker som gjør handlinger uten å tenke eller reflektere over hva de gjør og angriper uskyldige mennesker og det sier jo mye. Jeg velger å ikke rette meg mot ondsinnet adferd, og jeg orker ikke bullshit noe mer. Jeg velger å se forbi, jobbe med sorgen å gå videre og ønske dem alt vell, Det er det tøffe jenter gjør, og bak meg får jeg støtte fra de som virkelig ser meg. Og det er jeg evig takknemlig for. Mye bedre med få venner enn mange dårlige.

Skilsmisse ....
Hvordan skal man komme seg igjennom sitt livs kanskje verste periode med styrke og verdighet? Og komme seg ut på den andre siden for så å begynne et nytt og godt liv!?? Sterke følelser, fortvilelse, utmattelse er noen av beskrivelsene jeg har gått igjennom. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ligget i fosterstilling og kjent på smertene og tårene, men nå er det på tide å utnytte disse mørke vonde følelsene og snu dem til positive forandringer. Jeg tror det å avslutte et forhold over mange år er noe av det vanskeligste man kan oppleve i livet sitt uansett hvem, hva og hvorfor! Selvfølelsen og hjertet blir knust, følelsen av trygghet blir borte. Hverdagslivet jeg kalte for hjem er borte, man mister seg selv helt og blir veldig lett vippet av pinnen. Men det som er så fint i all dritten er at alt ordnes med tid, både hjernen og hjertet trenger tid, og tid har vi jo! Det ytre kan gå fort men det gjør ikke det indre så man må gi seg selv tid og rom til å tenke. Viktigste av alt er å passe på at hat og bitterhet ikke tar over, la kjærligheten vinne, men det er ikke lett, ikke med alle utfordringene man møter. Men jeg prøver å puste rolig innimellom stormen, kjenne dypt inne på hva jeg føler og da kjenner jeg ofte at jeg faktisk har det greit, til tross for alt jeg går igjennom .... 

Livet videre ....
Det er bare å innse at forholdet er slutt, og at det er ingen vei tilbake. Det er helt ok, og evnen til å elske noen tar jeg videre med meg i livet, og det er jeg klar for. For meg er frisk luft og fysisk aktivitet svaret, det gjør meg utrolig sterk! Fy fader hvor mange topper har jeg ikke klatret, løftet meg selv opp. Tanker og følelser har vært et kaos men i det siste har jeg følt jeg kunne klare å snakke igjen, åpne meg for de aller nærmeste. Jeg vil nå gjøre alt for å ikke miste kontakten med meg selv og følelsene mine, puste og klamre meg til de som får meg til å smile. Og for meg nå så er det barna som er i fokus, de har ikke bedt om dette, de skal ikke lide. For meg er de aller viktigst og det er derfor jeg tar de valgene jeg tar nå, jeg må det og jeg vil det. Jeg vil være der for dem når de trenger det uansett når. Mamma er her, rett ved din side. Jeg gleder meg til å finne «passion» igjen og jeg kaster meg i det, det kan ikke være umulig. Det handler om å ha det gøy, gi slipp på fortiden og gi meg lov til å være lykkelig med livet som det er og meg selv, så vil den rette dukke opp, jeg har tro på kjærligheten.

Hvorfor blogg....
Det å skrive ned tankene, er terapi for meg, det bidrar til en viss orden i kaoset og gjør det enklere å få et perspektiv og bearbeide følelsene jeg har. Takk for at du lytter, takk for at du leser, forstår og er der.

Siv🦋