Livet videre...

Ja for det går videre, det kommer alltid en ny dag, så da kan man velge at det skal bli en bra dag eller dårlig. Jeg har bestemt meg for at de aller fleste dagene skal blir bra. Jeg har bestemt meg for å leve nå og gjøre det beste ut av det jeg har her og nå. Og akkurat nå er det ikke mye MEN når det er sagt setter jeg utrolig pris på det jeg har, takknemlig for 3 skjønne gutter, takknemlig for nytt bekjentskap, takknemlig for tak over hodet, takknemlig for gode venner. Så med andre ord jeg har mye, jeg er faktisk rik og alt kunne vært så mye verre. 

De siste årene med det jeg har gått igjennom, prosessen og det jeg har møtt på min vei føler jeg at jeg har lært utrolig mye. En stor prosess med å bli kjent med meg selv igjen, hvem er jeg egentlig? Å starte en slik indre reise for å bli kjent med meg selv og føle etter på virkelig hvem jeg er, er noe av det viktigste jeg har gjort, for vi er mye mer enn hva vi tror. Det har vært viktig i forhold til å gå videre og nå har jeg har bestemt meg at jeg ikke vil gjøre noe mer ting som går i konflikt med mitt hjerte.

Jeg er en handler det vil si at jeg er spontan og jeg følger drømmer og tar hurtige valg, alt for mye. Det skal jeg slutte med, ikke å følge drømmer men stoppe opp litt mer, tenke etter før valgene taes. Fordi jeg ha gjort ting jeg kommer til å angre på i ettertid og det har blitt så mye verre enn det det har behøvd å bli, bare med å ta to skritt tilbake og tenke etter først er viktig. For en ting er hva jeg tenker men det behøver ikke være det riktige i det minuttet. Hjernen vår fungerer ikke slik, jeg tror jo mer vi forstår hjernen vår og tankegangen desto mer overraska blir vi. Hjernen vår er jo egentlig et lite univers og et filter. Og hva vi putter inn er jo vår opplevelse av verden, og den trigger følelser og tanker når vi blir utsatt for stimuli og informasjon. Derfor mener jeg at det er sundt å fylle hjernen vår med sundt, sant, nyttig og positiv informasjon. Desverre funker det ikke alltid sånn for vi mennesker er flinke til å rotte oss sammen og mot hverandre for småting. Derfor er det godt å fylle hverdagen med riktige venner, hobby og masse glede. 

Jeg bruker naturen mye og det er for meg terapi, sunt og godt. Jeg trenger ikke andre til å fortelle meg hva jeg skal tro på eller hvordan jeg skal leve eller skape et riktig liv for meg og mine. Det som er riktig for meg kan være feil for andre. Men ingen av delene er feil måte å leve på, men riktig for hver enkelt individ, vi er alle forskjellige. Det handler om aksept, aksepter og godta hver enkelt person for dem de er. Jeg tenker det er viktig å ha egne meninger og ikke lene seg på andre for å forme sitt liv, tenk selv og ta ditt eget sinn og tanker til hjertet, bli mer bevisst, det har jeg blitt. Jeg er mer klar over hva som påvirker meg og hvorfor og hvilket nettverk jeg har rundt meg. Er det mennesker som trekker meg ned eller opp? Er det mennesker som hjelper meg eller presser meg til å tro på ting og i en retning jeg egentlig ikke vil gå? Det betyr ikke at jeg skal stoppe å lytte til andre men sette mer kritiske spørsmål til informasjonen jeg mottar. 

Jeg vil leve et langt og optimalt liv, full av energi og lykke, men ikke hver dag for livet går opp og ned, men jeg vil ha en balanse i hverdagen og da må jeg skape nye handlinger og nye vaner. Ting som gir meg positivitet og glede uavhengig av hva jeg har opplevd tidligere. Det sies jo at de 7 første årene av våre liv er det som former oss til den personen vi er i dag, men jeg tror vi kan bryte det mønsteret og starte med nye positive handlinger. Roma er ikke bygd på en dag, det å gjøre noe nytt eller nye vaner tar tid man må starte en plass og bruke måneder på det. Gjør en forandring og det som hjelper akkurat deg. Start et sted og med noe som du kan bygge på med følelser, bruk fantasi og drømmer, så lenge det er genuine følelser så kan du bygge på dem og skape noe fantastisk i livet ditt, tro meg. En drøm du har hatt lenge kanskje, drømmer er til for å oppfylles og ingenting er umulig. Fantasi og drømmer er viktigere enn kunnskap. Lytt til musikk som stimulerer deg, lytt til mennesker som gir deg glede og utfordrer deg. Kutt ut dårlige vaner og negative mennesker. 

Finn barnet i deg, les en god bok og bli bedre kjent med deg selv.

Det med at vi skal være så sykt gode, perfekte å best i alt, den hesten har jeg hoppet av for lengst og det er jeg utrolig glad for. Jeg føler at vi mennesker jobber hele tiden for å være på toppen, toppen av hierarkiet, da er vi best liksom. Du skal ikke være noe dårligere enn naboen og alt blir en konkurranse med sjalusi og drama. Nei takk, jeg konsentrerer meg om hva jeg vil, men dessverre kommer dette tidlig inn i livet også med det at enkelte mennesker vil fremstå bedre enn deg. Det kan jeg huske helt tilbake til barneskolen der ble jeg veldig tidlig bevist på hvem som var sterke både fysisk og psykisk, hvem var skoleflink, hvem var mer populær, den pene, de rike, mobbing osv osv. Som voksne kan vi ta opp denne kampen men ikke som barn. Det handler mye om oppmerksomhet, oppmerksomhet og trygghet det er jo det som gir oss velvære og får oss til å føle oss bra og godtatt og da er vi bedre rustet i kampen mot tilværelsen. Vi mennesker trenger trygghet enten om det er fra venner eller kjæreste. Livet er virkelig ikke for pyser.

Raushet handler om å strekke ut en hånd og være der for andre. Jeg elsker å hjelpe andre, så mye at jeg ofte glemmer meg selv opp i det hele. Jeg har satt andre foran meg selv mange ganger og gjort mange feil, men igjen er det feil eller er det humper som jeg kan takle på veien? For jeg vil heller vise raushet, det handler om å gi noe uten å forvente noe tilbake. Og det trenger ikke være en gave, det kan være en melding eller en liten ting, uansett hva du gir uten å få noe tilbake er det den personen som får takknemlig og blir glad. Det finnes ikke noe bedre enn å gjøre andre glad. Raushet handler om å akseptere at vi er ulike, at vi ikke er perfekte og gi rom for andres ulikheter. Strekk ut en hånd og vær der, vær en venn også for deg selv! Ikke glem deg selv, på tunge dager er det kanskje vanskelig men glem aldri at du er god nok og verdifull akkurat slik du er. Du trenger ikke alltid presentere men bare være...

Den store kjærligheten, hva er egentlig det? Finnes den rette og hvordan vet man i såfall at man har funnet den? For meg så handler det mye om kjemi, og at man blir bedre kjent over tid. Jeg er jo en evig romantiker og har tro på den store kjærligheten og det å elske hverandre gjennom godt og vondt, det tenker jeg å ikke tro mindre på bare fordi jeg har skilt meg. Hvis man har lyst å treffe den rette handler det mye om hvordan man går inn i ting selv, om man starter med å ha troa og virkelig se på det som "den rette" og være seg selv har man mulighet for å oppleve den store kjærligheten. Viktigste er å gi tillit, stole på og være gode mot hverandre, bygge opp et godt vennskap og være nogenlunde like men samtidig også ulike, da tenker jeg at man har kommet langt på veien i et deilig forhold.

Me&you mot resten av verden liksom. Jeg heier på kjærligheten.

Jeg åpnet bloggen og fikk et press på å skrive, jeg måtte levere og da bare stoppet alt opp, men nå når jeg slapper av flyter tankene mere fritt. Jeg skriver & deler når jeg er klar for det.

Ha en fin torsdag 

Klem Siv